Etter to dager med intest snøfall, som vi tilbragte Cortina, flyttet vi oss til Sella-massivet, nærmere bestemt Passo Pordoi. Cruxet var kjøreturen fra Arabba og opp til Passo Pordo på 2240, med dårlige vinterdekk på leiebilen i tett snødrev og dårlig brøyta vei. Så vi var glad da vi fant frem til et hotell. Desverre var dette fullt, og dama i resepsjonen sa vi måtte kjøre ned til landsbyen Canazei. Så vi satte oss inn i bilen og grudde oss til nye prøvelser på veien. Men etter 50 meter dukket det opp et nytt hotell, hvor vi fikk rom for natten. Tydeligvis dårlige naboer hotellene i Passo Pordoi. Dagen etter våknet vi opp til en snau meter nysnø, men også liten kuling. Vinden løya og vi tok sjansen på å ta turen opp med gondolen til Sass Pordoi på 2995 moh.
På vei fra gondolstasjonen til Forcella Pordoi
Inngangen til Forcella Pordoi
Dagen etter snøfallet i Passo Pordoi.
En av de store brattkjøringsklassikerne i Dolomittene, Canale Joell hadde ypperlige forhold og måtte selvsagt kjøres.
Steinaldo Falsone er stoka.
Kenolo i øvre del av Canale Joel
Trangt ja!
En annen variant ned fra Sass Pordoi er Val Lasties
Neste dag fortsatte vi til Marmolada, det høyeste fjellområdet i Dolomittenem, med en gondol som går opp til 3200 moh (Punta Rocka). Her kan en fortsette for egen maskin til Punta Penaia, men ruta er utsatt og snøen fersk, så det fikk være. Til gjengjeld ble det 1000 høydemeter pudder ned til Passo Fedaia, så mye en orker på ulike varianter ned fjellet. Del to av turen ble derfor mer frikjøring enn turer, men vi ble godt slitne i låra lell.
.jpg)
